Fjellkaren

Dagen sloknar med ein solskimt over gule bjørker.

Lynget kolnar der det glødde raudt.

Vidda blir den stillaste av alle kjørker.

Songen tagna. Folket gjekk. Og her vart audt.



Snø på høgste oppom kvitnar.

Gufs av vinter isnar ned frå bratte flog og steingrå hø.

Kvelvd på stranda ligg ein vergrå båt og gisnar.

Skodda stig som skrømt frå nattstill sjø.



Låge seterhusa longe sidan er forlatne.

Ligg og søv i lendet med ein mørk kontur.

Vind og vatten susar. Ingen far av folk er atte.

Her er berre haustleg vill natur.



Mellom folk i dalen kjende eg meg meir åleine.

Fjellets gode lange sus gir tanken fred.

Trygge einsemd! Her kan ingen nå meg for å steine.

Det eg vesal møtte verda med.



Arnljot Eggen.

Hva vil året 2009 bringe i sitt favn

Så er vi allerede et stykke inn i år 2009. Et år som kanskje vil bli litt annerledes enn tidligere år. Vi har spesielt i tankene den økonomiske krisa som allerede har rammet mange, men som kan omfatte enda flere etter hvert. Også på min arbeidsplass har sparekniven vært i sving, 3 ansatte har fått beskjed om at arbeidsforholdet må opphøre. Det er første gangen vi har hatt oppsigelser.

Jeg og Runhild blir pensjonister i juni og vil få min statslønn, selv om ikke det blir så mye å rutte med, skal vi nok klare oss. Det viktigste blir å verne om helsa og glede seg hver dag over livets små og store gleder. Mitt i februar skal Runhild inn på sykehuset for å sette inn en kneprotese i venstre kne. Det blir sikkert fint for henne å få et nytt kne, for hun har hatt store smerter og vansker for å gå i det siste.